I boken "Husserl and the Idea of Europe" argumenterer Timo Miettinen for at Edmund Husserls senere betraktninger om Europa ikke bør sees som brudd med hans tidlige transcendental-fenomenologi, eller som enkle kulturelle kritikker. Istedenfor presenteres de som systematiske fenomenologiske refleksjoner rundt generativitet og historisitet. Miettinen belyser hvordan Husserls tanker om Europa inneholder hans mest overbevisende og radikale fortolkning av de intersubjektive, kollektive og historiske dimensjonene ved fenomenologi. Husserl og hans generasjon arbeidet i etterkant av første verdenskrig, mens Europa var i ferd med å redefinere seg selv, og han nedtegnet sine sene tanker samtidig som skyene fra andre verdenskrig samlet seg. Flere tiår senere, med Sovjetunionens fall, ble kontinentets identitet og dets politiske og økonomiske inndelinger på nytt transformert. Miettinen skriver som en europeer engasjert i spørsmålet om Europa, og han diskuterer mange av de nyere forfatterne og kritikerne i dette verket, slik som Michel Foucault, Jacques Derrida, og Giorgio Agamben.
