I denne samlingen av Maurice Merleau-Pontys betydningsfulle skrifter om filosofien av uttrykk, utforskes talens rolle som et middel til å trekke ut mening fra en udelt helhet. Merleau-Ponty, som skrev disse verkene i løpet av sitt siste tiår, argumenterer for at uttrykk er en kategori for menneskelig atferd og eksistens som strekker seg langt utover bare språk. Han mener at mennesket i bunn og grunn er uttrykksfullt, selv før det begynner å tale. Dette inkluderer stillhet, gestikulering og den opplevde atferden som er en integrert del av menneskelig kommunikasjon.