I "The Heresies of Jan Patocka" tilbyr James Dodd en innsiktsfull refleksjon over betydningen og gjenklangene av Jan Patockas filosofi. Boken setter fokus på den turbulente politiske og intellektuelle utviklingen i Tsjekkoslovakia etter Pragre våren i 1968, og Dodd utforsker sammenhengen mellom filosofi, historie og politikk i Patockas liv og arv. Patocka skildres som en sentral skikkelse innen moderne begreper som frihet, subjektivitet og historie, samt som en tolk av kjente tenkere som Husserl og Heidegger. Dodd gir en omtale av den fenomenologien Patocka, som var en av Husserls og Heideggers siste elever, utviklet i møte med den klassiske modellen, før han gikk videre til sin filosofi om historie, som var rettet mot Europas problemstillinger og omsorgen for sjelen. Boken analyserer også Patockas rolle som dissident intellektuell og en av hovedstemmene i Charter 77 menneskerettighetsbevegelsen, frem til hans død i mars 1977. Gjennom denne teksten plasserer Dodd Patockas tanker i lys av klassisk fenomenologi og dets innflytelse.
