I boken «The Politics of Black Joy» dykker Lindsey Stewart ned i de komplekse og ofte ubehagelige temaene rundt svart glede i den amerikanske sørstatene, særlig i antebellum-perioden. I denne perioden ble det benyttet bilder av 'lykkelige slaver' av slaveeiere for å rettferdiggjøre slaveriet, mens abolitionister brukte sørgelige fortellinger om raseundertrykking for å appellere til offentligheten. Stewart utforsker hvordan disse motstridende bildene av svart liv har skapt en vedvarende politisk usikkerhet. Gjennom en grundig analyse av Zora Neale Hurston og hennes ideer om svart glede, argumenterer Stewart for en ny politisk teori: politikken av glede. Hun hevder at dette er en motstand mot neo-abolisjonisme, som ofte reduserer livet til svarte mennesker i sørstatene til tragedie eller sosial død. For å utvikle sin tese trekker Stewart på Hurston sine essays, Beyoncé sin musikk i «Lemonade», samt perspektiver fra betydningsfulle skikkelser som Frederick Douglass, W. E. B. Du Bois, Toni Morrison, Angela Davis, Saidiya Hartman, Imani Perry, Eddie Glaude, og Audra Simpson. Denne boken utfordrer leseren til å omfavne en mer nyansert forståelse av glede som en politisk handling og et motstandspunkt i kampen for rettferdighet.
