Romanen 'Lucie' av Amalie Skram skildrer misforholdet mellom Lucie, en livlig og vakker dansespiller fra Tivoli, og Theodor Gerner, en respektabel advokat fra det strenge middelklasse-samfunnet i 1800-tallets Norge. Gerner, som først holder Lucie som sin elskerinne, blir snart så fascinert av hennes sjarm at han gifter seg med henne. Imidlertid oppdager han at hans forsøk på å forvandle henne til en ordentlig og beskjeden husmor stadig blir motarbeidet av hennes uimotståelige sensualitet og mangel på fin moral. Det som gjorde henne tiltrekkende som elskerinne, gjør henne uakseptabel som ektefelle. Gerners forsøk på å kontrollere hennes oppførsel utvikler seg gradvis til en streng tyranni, noe som fører til opprør fra hennes side og medfører elendighet og fortvilelse for dem begge. Amalie Skram, en samtidig av Ibsen, uttrykker kritikken av undertrykkende sosiale normer og hykleri på en personlig måte, likt det vi ser i hans stykker som 'Et dukkehjem' og 'Spøkelsene'. I denne romanen fra 1888, som i hennes andre verk, formidler hun en lidenskapelig stemme.
