Den 9. april 1940, tidlig om morgenen, tok en flåte av tyske krigsskip seg inn i Oslofjord. Norsk artilleri klarte å forsinke dem lenge nok til at kong Haakon VII og hans regjering kunne flykte til England, men det var umulig å stoppe den nazistiske Blitzkrieg. Norge befant seg på randen av en traumatisk femårig okkupasjon, der ettervirkningene fortsatt ville prege nasjonens bevissthet lenge etter at de beseirede tyskerne forlot landet i mai 1945. Robert Ferguson forteller den ekstraordinære – og relativt lite kjente – historien om okkupasjonen og dens rettslige etterspill. Han fokuserer spesielt på de tyske forsøkene på å bruke en norsk nazistadministrasjon under Vidkun Quisling for å påtvinge en nasjonalsosialistisk revolusjon i landet. Samtidig skildrer han de mange modige og oppfinnsomme måtene nordmennene motarbeidet okkupasjonen på. Ferguson beskriver okkupasjonen i all dens kompleksitet – fra nazistisk terror til ikke-voldelig motstand, fra sensur til sabotasje – gjennom en serie heterogene, men sammenvevde fortellinger. Nøkkelaktører i denne dramatiske perioden får også sin plass i narrativet.