Fossesholm herregård, med sin imponerende hovedbygning, står som et symbol på et godseierpar som hadde ambisjoner om å fremheve gården som en «ældgammel herregaard». Denne storslåtte eiendommen er et vitnesbyrd om adelens innflytelse i Norge i løpet av 1500- og 1600-tallet, og viser hvordan det ble skapt et vellykket godsskap med kombinasjonen av sagbruk, trelast, skogressurser og omfattende landbruk. Fossesholm har i mange generasjoner vært et knutepunkt for mennesker fra ulike samfunnslag, som alle har spilt en rolle i utviklingen av gården. Gårdens eierforhold har endret seg over tid, fra adelen til kronen, og deretter til de fremstående borgerlige kjøpmennene. I det daglige livet på Fossesholm har forpaktere og ombudsmenn vært sentrale, og rundt dem har leilendinger og husmenn arbeidet på skogene og jordene. Disse menneskene har drevet tømmeret fra skogene og holdt sagbrukene i drift, slik at livsgrunnlaget for bygda kunne opprettholdes gjennom flere hundre år.
