I boken "Moderne historieforståelse" tar Sture Kvarv for seg utviklingen av det moderne historiefaget fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag. Gjennom grundige analyser presenteres sentrale bidrag fra fremtredende historikere, med hovedfokus på norsk historieforskning og litteratur. Boken undersøker spesielt det akademiske og pedagogiske miljøet ved Universitetet i Oslo, hvor to avgjørende fagdebatter blir utforsket. Disse debattene, som omhandler tematikken før og etter 1980 samt den betydningsfulle «sannhetsdebatten» tidlig på 2000-tallet, gir innsikt i viktige skillelinjer blant historikerne. I tillegg belyses også andre sentrale diskusjoner innen historieforskningen, som dreier seg om hvorvidt forskningen bør fokusere på enkeltindivider eller grupper som drivkrefter bak historiske hendelser. Parallelt med dette diskuteres det om historiefaget skal skille seg fra eller integreres med tilnærminger innen samfunnsfagene. Kvarv viser hvordan det historiefaglige miljøet har søkt å balansere hensyn til et bredt publikum mens det samtidig utvikler et solid, teoretisk og metodisk grunnlag for et akademisk fag som skal være forankret i grundig forskning.
