Boken 'Siktet som tyskertøs' av Knut Papendorf utforsker de dramatiske skjebnene til norske kvinner som ble kjent som «tyskerjenter», det vil si kvinner som hadde hatt relasjoner med tyske soldater under annen verdenskrig. Etter frigjøringen ble mange av disse unge kvinnene internert, ofte som følge av både deres forhold til tyske soldater og deres deltagelse i såkalt «tyskerarbeid». Papendorf avdekket hvordan myndighetenes håndtering av disse sakene var dypt problematisk, der internering ble rettferdiggjort gjennom såkalte beskyttelses- og smitteanordninger. Disse anordningene tillot internering av kvinner som man fryktet ville bli utsatt for overlast fra det norske folk, basert på forestillinger om unasjonalt sinnelag. Politiet hadde ansvar for å iverksette disse anordningene, og boken belyser hvordan dette skjedde i praksis. Tidligere studier har påpekt at interneringen ofte fungerte som en form for sanksjon utenfor strafferettssystemet, men Papendorf peker på at det mangler grundige undersøkelser av de rettslige aspektene ved disse anordningene og hvordan politiet faktisk praktiserte dem. Han argumenterer for at både politiet, Rikspolitisjefen, og Justisdepartementet var medvirkende i en reell rettsstridig sanksjonering av disse kvinnene, som i mange tilfeller var helt forsvarsløse. Boken har som mål å kaste lys over en mørk del av norsk historie og gi en dypere forståelse av de sosiale og rettslige konsekvensene av krigen.
