Ingeborg Refling Hagen (1895-1989) var en fremragende og produktiv forfatter med et imponerende forfatterskap som omfatter rundt 70 bøker. Hennes litterære arbeid var ikke bare begrenset til skriving; hun engasjerte seg også dypt i kulturelle aktiviteter. Før andre verdenskrig var hun en sentral figur i Ekeberg-kolonien i Oslo, der hun bidro til det kulturelle miljøet i hovedstaden. Etter krigen flyttet hun til sitt barndomshjem, Fredheim på Tangen i Hedmark, hvor hun fortsatte sitt mangfoldige virke. Refling Hagen debuterte i 1920 med romanen 'Naar elv skifter leie', og hennes ekspresjonistiske skrivestil skilte seg markant fra den tids dominerende realismen. På 1930-tallet utvidet hun sitt litterære repertoar til også å inkludere lyrikk, og med samlingen 'Je vil hematt' fra 1932 nådde hun ut til et bredt publikum. Hun var også politisk aktiv og engasjerte seg sterkt i arbeiderbevegelsen, der hun ble kjent som en litterær aksjonist i kampen mot nazisme og fascisme som truet Europa. Under krigen tok hun en aktiv rolle i motstandsarbeidet, noe som resulterte i hennes fengsling; en opplevelse hun overlevde nesten på mirakuløst vis. Etter krigen fortsatte hun sitt viktige arbeid i litteraturens tjeneste.
