For mer enn hundre år siden, begynte Rainer Maria Rilke (1875-1926) å utforske en ny retning i poesien, noe som skulle påvirke hele den europeiske lyrikken. I stedet for den tidligere lengselen og gjenklangen, satte han fokus på objektivitet i innholdet og klarhet i formen. 'Neue Gedichte' (1907) markerer en betydelig utvikling, og det har blitt omtalt i forbindelse med såkalt objektpoesi, hvor ofte stillestående gjenstander står i sentrum. Rilkes retorikk tilfører imidlertid en skjult dimensjon i beskrivelsene, som ofte kulminerer i en novellaliknende overraskelse, der noe 'beveger seg inn i en ny stilling' innenfor det skildrede. 'Uusia runoja' presenterer Rilkes tidlige klassiker i sin helhet for første gang for det finskspråklige publikum, gjennom Liisa Enwalds grundige oversettelse, som tar sikte på å bevare 'renheten' i originaltekstens form og språk. Samtidig inkluderes også den originale tyske teksten.
