Siden de nukleære prøvene i 1998 og publiseringen av Indias nukleære doktrine, har India fortsatt å møte vedvarende sikkerhetsutfordringer fra både Kina og Pakistan. Pakistan har, ved å introdusere taktiske kjernefysiske våpen og raskt øke sin produksjonskapasitet for fisjonsmateriale, gjort Indias sikkerhetsvurderinger enda mer komplekse. Samtidig har Kina blitt stadig mer assertivt og uforsonlig i sin oppførsel overfor nabolandene, inkludert India. Mot bakgrunn av disse utviklende truslene er det nødvendig å revurdere Indias nukleære strategi, som er basert på en troverdig minimumsavskrekking. Denne strategien må vurderes i lys av lavere nukleære terskler som kan oppstå i tilfellet Pakistan, samt mulig tvangsmessig kjernefysisk opptreden fra Kina. I begge tilfeller kan ikke den nukleære strategien skilles fra den konvensjonelle militære strategien, da enhver militæroperasjon – enten offensiv eller defensiv – nå må gjennomføres med muligheten for nukleær opptrapping i tankene.
