Nynorsk litteraturhistorie er et imponerende verk som belyser utviklingen av nynorsk skjønnlitteratur fra Ivar Aasens tid frem til i dag. I denne boken tilbyr Jan Inge Sørbø et friskt perspektiv på norsk litteratur, idet han utforsker hvordan nynorske forfattere har påvirket litterære normer i sine respektive epoker, samt hvordan de har protestert mot disse normene. Aasen, for eksempel, utfordret nasjonalromantikkens idealer, mens Vinje kritiserte bondefortellingene og den idealiserte fremstillingen av bøndene. Videre analyseres Garborgs rolle som en typisk naturalist, som senere brøt med denne retningen. Selv om nynorske forfattere kom sent til høgromantikken, trådte de samtidig frem som pionerer innen modernismen. Bokens dype utforskning av det nynorske skriftspråket viser hvordan det har gitt rom for stemmer og erfaringer fra hele landet, med litteratur som skildrer liv fra småbruk og fiskevær, skrevet på et språk som resonnerer med lesernes egne tanker og talemåter. Mer enn 150 forfatterskap er representert, inkludert kjente navn som Arne Garborg, Tarjei Vesaas, Marie Takvam og Jon Fosse.
