Squash er mer enn bare et spill; det er en kilde til uavhengighet. Som med alle idretter, når de tilnærmes på riktig måte med fokus og dedikasjon, må man være selvstendig i den disiplinen. Sporten er ubarmhjertig, og man må stå på egne ben. Det er individet i squashbanen som må jobbe for seg selv, vise utholdenhet og lære seg ulike aspekter som bidrar til personlig utvikling. For den gjennomsnittlige personen som spiller squash, enten som en sosial aktivitet eller som en seriøs hobby, kan spillet tilbys som en form for mental og fysisk terapi, snarere enn en livsavgjørende kamp. Selv om de fleste har en iboende konkurranseinstinkt, er det ikke alltid det samme presset for å lykkes; gleden ved spillet kan og bør være mer fremtredende. Selve spillet er essensen, og det å vinne blir en viktig del av helheten, men ikke nødvendigvis det viktigste. For den profesjonelle squashspilleren - og enhver profesjonell idrettsutøver - er gleden ved å spille kun overgått av ønsket om å skape en best mulig prestasjon.
