Sent på sommeren 1953, da William Burroughs kom tilbake til Mexico City etter en syv måneders ekspedisjon gjennom junglene i Ecuador, Colombia og Peru, begynte han å skrive i en notatbok med sine siste refleksjoner om sine fire år i Latin-Amerika. Hans debutroman, "Junkie", hadde nettopp blitt utgitt, og han skulle snart tilbake til New York for å møte Allen Ginsberg, med mål om å fullføre manusene til det som senere ble kjent som "The Yage Letters" og "Queer". Imidlertid viser denne notatboken, den eneste overlevende fra den perioden, Burroughs ikke som en forfatter på randen av suksess, men som en mann som konfronterer personlig katastrofe og visjoner om kulturell undergang. Tap som han ikke klarer å gi slipp på hjemsøker Burroughs gjennom hele notatboken: 'Biter av det flyter stadig tilbake til meg som minner fra et mareritt på dagtid.' Likevel, ut av disse mørke refleksjonene trer levende fragmenter av Burroughs' fiksjon frem, og enda mer avslørende, unik og primær bevisning for de bemerkelsesverdige måtene hans tidlige manuskripter utviklet seg på.
