I boken 'Narrating Trauma' tar Gretchen Braun oss med på en reise gjennom det 19. århundrets prehistorie av mentale og fysiske reaksjoner som vi i dag klassifiserer som posttraumatisk stress. Hun undersøker hvordan disse reaksjonene påvirket den viktorianske romanen. Med en grundig analyse av samspillet mellom moderne og 1900-talls mentalvitenskap og litteratur, dykker Braun ned i verk som belyser utviklingen av det mentale fenomenet kalt nervøs lidelse. Hun argumenterer for at dette ikke ble sett på som en svikt i fornuften, men som en alvorlig og organisk forstyrrelse mellom det individuelle sinnet og dets sosiale kontekst – en tilstand der lidende befant seg i spennet mellom forstand og galskap. Boken strekker seg fra den tidlige viktorianske perioden til tidlig 1900-tall, og omfatter realistisk, gotisk, sentimental og sansasjonell fiksjon. 'Narrating Trauma' utforsker traumer i litterære verk av forfattere som Charlotte Brontë, Emily Jolly, Wilkie Collins, George Eliot, Charles Dickens, og Thomas Hardy. Gjennom sine analyser kaster Braun lys over hvordan disse litterære verkene gir innsikt i menneskelig erfaring og dets relasjon til samfunnets normer.
