I boken 'Somebody Telling Somebody Else' foreslår James Phelan en betydelig omlegging av narrativ teori, der fokus flyttes fra å betrakte narrativ som en struktur til å se det som en retorisk handling. Her benytter fortelleren selektivt ressurser fra historiefortellingen for å oppnå spesifikke mål overfor bestemte publikum. Phelan undersøker hvilke konsekvenser denne tilnærmingen har for forståelsen av ulike elementer i narrativer, som pålitelig og upålitelig fortelling, dialog mellom karakterer, og anledninger for fortelling. Gjennom dette arbeidet tilbyr han nye lesninger av et bredt spekter av fortellinger, fra Jane Austens 'Pride and Prejudice' til Joan Didions 'The Year of Magical Thinking', fra Joseph Conrads 'Lord Jim' til George V. Higgins' 'The Friends of Eddie Coyle', fra Franz Kafkas 'Das Urteil' til Toni Morrisons 'Recitatif', og fra David Smalls 'Stitches' til Jhumpa Lahiris 'Third and Final Continent', samt John O'Haras 'Appearances' og Ian McEwans 'Enduring Love'. Phelan argumenterer for at denne nye tilnærmingen gir dypere innsikt i fortellingens komplekse natur og dens interaksjon med leseren.
