I "Somebody Telling Somebody Else" foreslår James Phelan et paradigmeskifte innen narrativ teori, der narrativ ikke lenger sees på som en struktur, men som en retorisk handling. Her benytter fortelleren selektivt sine ressurser for å oppnå spesifikke mål i forhold til bestemte publikum. Phelan undersøker konsekvensene av dette skiftet for forståelsen av ulike elementer i narrativ, inkludert pålitelig og upålitelig fortelling, dialog mellom karakterer og anledninger for fortelling. Gjennom sitt arbeid tilbyr han nye tolkninger av et variert spekter av narrativer, fra Jane Austens "Stolthet og fordom" til Joan Didions "Året med magisk tenkning", fra Joseph Conrads "Lord Jim" til George V. Higgins' "The Friends of Eddie Coyle", og fra Franz Kafkas "Das Urteil" til Toni Morrisons "Recitatif". Phelans analyser bidrar til dypere innsikt i litteraturen, med spennende referanser til verk av David Small og Jhumpa Lahiri. Dette er en uvurderlig ressurs for alle som ønsker å utvide sin forståelse av narrativ struktur og funksjon.
