Hvordan ble Mary Shelleys Frankenstein til det ikoniske grønne monsteret vi kjenner i dag? Bare fem år etter utgivelsen i 1823, fikk Shelley se sitt skapning komme til liv på scenen, en fremføring som skulle forme historiens videre utvikling. Plutselig deltok tusenvis av mennesker som aldri hadde lest romanen, i dens kulturelle liv. På samme måte bidro tidlige tilpasninger til å forsterke mottakelsen og berømmelsen av en rekke litterære verk fra det nittenende århundre, fra Byron og Keats til Dickens og Tennyson og videre. Likevel har tilpasning frem til nå blitt sett på som i hovedsak et moderne fenomen. I 'Transmedia Adaptation in the Nineteenth Century' gir Lissette Lopez Szwydky en overbevisende historisering av tilpasningspraksisen, og trekker på flere disipliner for å illustrere den narrative mobiliteten på tvers av tid, kultur og geografi. Gjennom casestudier fra teaterstykker, litteratur, maleri, illustrasjon, hefter og leketeatre, plasseres tilpasning som en sentral kraft i litteraturhistorien.