I 'Eclipse of the Self' utforsker Mark J. M. W. H. Verheij dypt temaene rundt autenticitet i Martin Heideggers filosofi, og argumenterer for at hans interesse for autenticitet har vært utrettelig gjennom hele hans karriere. Selv om det ofte hevdes at Heideggers senere filosofi, i motsetning til 'Væren og Tid' fra 1927, ikke lenger fokuserte på autenticitet, viser dette verket at dette ikke stemmer. Etter å ha forlatt seminariet for å studere filosofi, begynte Heidegger å 'de-mytologisere' religiøse temaer for sine egne filosofiske mål. På lik linje med den kristne forståelsen av tro, involverer Heideggers begrep om autenticitet en oppgivelse av den egosentriske selvforståelsen som hindrer vår åpenhet for nye muligheter. Samtidig omfatter autenticitet som 'besluttsomhet' et element av voluntarisme som skiller seg fra troens grunntanke. Heideggers korte engasjement med nasjonalsosialismen mellom 1933 og 1934 førte ham til å revurdere Nietzsche's konsept om vilje, noe som hadde hatt en betydelig innflytelse på hans tidlige oppfatninger av autenticitet. Mens en del av betydningen av besluttsomhet er å la ting bli avslørt, antyder det også at individet på en eller annen måte kan velge å være autentisk. Gjennom hele boken settes det fokus på hvordan disse filosofiske rammene kan ha stor relevans i vår moderne tid.
