I august 2004 tok Sør-Afrika et viktig skritt mot å anerkjenne praksisen til tradisjonelle healere på lovlig basis. Dette initiativet kom i stor grad som en respons på HIV/AIDS-pandemien, samt de begrensningene både i antall utøvere og pasientenes tilgang til behandling. Som følge av dette begynte biomedisinske utøvere å se på landets tradisjonelle healere som sentrale aktører i utviklingen av medisinsk utdanning og behandling. Imidlertid har samarbeidet mellom disse to medisinske kulturer vært preget av utfordringer. De to tilnærmingene til helse omfavner ulike ideer om kroppen og opprinnelsen til sykdom, men deler samtidig en felles historie av kommersiell og ideologisk konkurranse, samt forskjellige relasjoner til statsmakten. "Healing Traditions: African Medicine, Cultural Exchange, and Competition in South Africa, 1820–1948" gir en etterlengtet historisk innsikt i disse interaksjonene. Boken fremhever en forståelse som er avgjørende for utviklingen av medisinske strategier som effektivt kan håndtere Sør-Afrikas helseutfordringer. Gjennom perioden fra 1820 til 1948 hadde tradisjonelle healere i Natal en betydelig rolle i helbredernes dynamikk og samfunnets behandling av sykdom.
