Denne banebrytende studien av marokkansk modernisme innen visuell kunst setter verkene i kontekst av postkoloniale kamper og en samling av samtidige kunstneriske bevegelser. Etter uavhengigheten blomstret nye kunstformer og praksiser ved École des beaux-arts i Casablanca, som forvandlet den koloniale arven til en kilde til marokkansk modernisme. Kunstnerne fra Casablanca-skolen, inkludert Farid Belkahia, Mohammed Chebaa og Mohammed Melehi, definerte modernistbevegelsen i Marokko. Deres aktivisme innen visuell kunst ble vist gjennom en ikonisk utendørsutstilling på Djemaa al-Fna-plassen i Marrakech, i samarbeid med det kulturelle og politiske tidsskriftet Souffles, i deres radikale antikoloniale pedagogikk, samt ved deres bruk av abstraksjon for å utvide horisontene for postkolonial nasjonal kultur. I 'Moroccan Modernism' argumenterer Holiday Powers for at pedagogikken og de transnasjonale solidaritetene fra denne generasjonen av kunstnere var avgjørende for deres bredere kunstneriske utvikling.
