Denne casestudien av Botswana undersøker tilstandbyggingsegenskapene ved bevaring av biologisk mangfold i Sør-Afrika. Gjennom omfattende feltarbeid argumenterer Annette A. LaRocco for at diskurser og praksiser knyttet til bevaring av biologisk mangfold er avgjørende for tilstandbygging i den postkoloniale tiden. Disse diskursene og praksisene viser hvordan staten utøver myndighet over mennesker, steder og ressurser; hvordan den etablerer og omformer territorial kontroll; hvordan det utvikles idealer om medborgerskap og identitet; samt hvordan de økonomiske relasjonene struktureres på lokalt, nasjonalt og globalt nivå. Bokens viktigste innovasjon er dens konseptualisering av "bevaringsformuen", et begrep som ofte brukes som en apolitisk beskrivelse av land som er avsatt til bevaringsformål. LaRocco argumenterer for at denne beskrivelsen er utilstrekkelig og foreslår en ny og nødvendig alternativ definisjon som knytter seg til de politiske elementene. Elementene av bevaring inkluderer kontroll over land og overvåking av menneskelig atferd.
