"Under a Glass Bell" er en av Anaïs Nins mest bemerkelsesverdige novellesamlinger. Første gang utgitt i 1944, fanget den raskt oppmerksomheten til litteraturkritikeren Edmond Wilson, som anmeldte samlingen i The New Yorker. I disse historiene tar Nins kunstneriske og emosjonelle visjon form, og det er tydelig at hennes erfaringer og refleksjoner vever en dyp narrativt struktur. Denne utgaven inneholder et svært informativt forord av Gunther Stuhlmann, som plasserer samlingen i sin historiske kontekst og kaster lys over de hendelsene og personene som ble dokumentert i dagboken som inspirerte den. Til tross for at "Under a Glass Bell" i dag regnes som en av Nins finest samlinger, ble den først ansett som umulig å publisere. Men Nins stahet og tro på sitt eget virke førte til at hun i 1944 grunnla sitt eget forlag og utgav den første utgaven, illustrert med slående svart-hvitt gravurer av hennes ektemann, Hugh Guiler. Kort tid senere ble den gjenstand for oppmerksomhet fra Edmund Wilson, og den første opplag ble utsolgt raskt.
