Madagaskar har i dag en rik litterær produksjon som inkluderer noveller, dikt, romaner og skuespill, men som fortsatt ikke har fått den oppmerksomheten den fortjener i USA. Dette skyldes i stor grad mangel på distribusjon utenfor landets grenser. I løpet av lange perioder med politisk isolasjon, spesielt etter oppløsningen med Frankrike på 1970-tallet og de etterfølgende atten årene med marxistisk styre, har madagassiske forfattere måtte kjempe for å få sine stemmer hørt utenfor øya. Til tross for en tilsynelatende mangel på håp har de fortsatt å uttrykke seg på fransk, i tillegg til litteratur skrevet på malagassisk. Den franske litteraturen fra Madagaskar har røtter tilbake til kolonitiden, hvor tre fremstående poeter, Jean–Joseph Rabearivelo, Jacques Rabemananjara og Flavien Ranaivo, gjorde seg bemerket. Disse forfatterne ble anerkjent i Léopold Senghors anerkjente verk, 'Anthologie de la nouvelle poésie nègre et malgache' i 1948. I moderne tid har noen madagassiske forfattere som bor i utlandet fått publisert sine verk i Frankrike, men den overveiende delen av madagassisk litteratur forblir fortsatt uoppdaget og sirkulerer hovedsakelig på den lokale arenaen.
