I romanen 'Ansiktene' tar Tove Ditlevsen oss med til København i 1968, hvor vi møter Lise Mundus, en anerkjent og prisbelønt barnebokforfatter som tilsynelatende har alt. Likevel befinner hun seg i en dyp personlig krise, fanget i sitt eget hjem hvor hun har isolert seg fra verden. Lise er overbevist om at ektemannen, som utviser utroskap med bemerkelsesverdig energi, snart vil forlate henne. Hun opplever at hushjelpen har tatt over ikke bare familien, men også livet hennes. I et sårbart øyeblikk frykter hun aller mest at inspirasjonen til skrivingen aldri vil komme tilbake. Ettersom vrangforestillingene intensiveres, blir Lise innlagt på psykiatrisk sykehus. Der opplever hun urovekkende hallusinasjoner av kroppsløse ansikter og stemmer som siver gjennom radiatorer, hodeputer, vannrør og vegger. Hun får ikke ro, og i en dyp tilstand av pillerus og paranoia stilles det betimelige spørsmålet: Kan galskap i seg selv være en slags frihet? Med en dyp forståelse og en bitende humor utforsker Ditlevsen det personlige sammenbruddet, sykdomsopplevelsen og livene som leves på et psykiatrisk sykehus. 'Ansiktene' blir dermed en ærlig og kompromissløs fortelling om smerte, lengsel, ensomhet og den skrøpelige balansen mellom det friske og det syke.
