I 'Barndommens gate', utgitt i 1944, markerer Tove Ditlevsen sitt store gjennombrudd som forfatter. Romanen dykker ned i den unge Esther sin oppvekst i en arbeiderfamilie i Istedgade, en bydel i København kjent for sin rike, men ofte tøffe, sosiale virkelighet. Gjennom Esthers øyne får leseren innsikt i hennes forhold til foreldrene, miljøet rundt seg og de tidlige, forvirrende erfaringene knyttet til seksualitet. Ditlevsen selv beskriver verket som sterkt selvbiografisk, hvor hun forsøker å skildre sin barndom med respekt for foreldrenes følelser. Til tross for hennes forsøk på å gi en nyansert fremstilling, vakte boken sterke reaksjoner hjemme; moren hennes ble dypt fornærmet over fremstillingen og påsto at hennes datter hadde hatt en lykkelig barndom. Ditlevsen stiller imidlertid spørsmål ved hvor mye foreldre egentlig vet om hvordan barna opplever sin egen barndom. Denne romanen, med sitt dypt personlige preg, utforsker temaer som identitet, familieforhold og hva det vil si å vokse opp i en kompleks verden.
