I 'Det gamle barnet' møter vi en jente som blir funnet alene på gaten om natten, med et tomt spann i hånden. Uten et navn, en historie eller kjennskap til sine foreldre, fremstår hun som en gåte – verken vakker eller stygg. Jenta plasseres på et barnehjem hvor hun raskt blir et lett offer for de andre barna i miljøet. Men i motsetning til hva man skulle forvente, omfavner hun sin rolle som offer. Med en stille styrke protesterer hun mot barnehjemmets mål om å forme barna til selvstendige voksne. Boken utforsker temaet utenforskap og fremmedgjøring, og pirker i et barns intense ønske om å stoppe tiden. Gjennom en urovekkende og gripende fortelling, belyser Erpenbeck de dypeste aspektene ved isolasjon og identitet.
