I romanen 'Det tørre hjertet' tar forfatteren Natalia Ginzburg oss med inn i et intrikat og følelsesmessig spenningsfelt preget av kjærlighet og skuffelse. Handlingen åpner med en dramatisk bekjennelse: «Jeg tok revolveren opp av skrivebordsskuffen hans og skjøt ham. Jeg skjøt ham mellom øynene.» Fire år før denne skjebnesvangre handlingen, bygger en ambivalent kjærlighetshistorie seg opp mellom den unge kvinnen og den mye eldre mannen, Alberto. I det lille pensjonatet, hvor hun venter på ham hver kveld, pudrer hun ansiktet og gir seg hen til drømmene om ham, til tross for hans gjentatte avvisninger. Alberto er klar på at han ikke elsker henne, men likevel går han ned på kne og frir, noe som fører til at de får et barn sammen. Deres ekteskap er preget av frustrasjon og uforutsigbarhet, da Alberto raskt mister interessen og søker etter nye impulser. Ginzburgs usentimentale og direkte språkretorikk kvalitet, avslører kjernen av et forhold bygget på betingelser og forvrengte forventninger. Med en særegen evne til å skildre komplekse kvinneliv og kampen for selvstendighet, tilbyr 'Det tørre hjertet' en djupere forståelse av kjærlighetens ulmer og den tilknyttede smerten. Kritikerne har hyllet Ginzburg som en unik stemme, og hennes arbeid hylles for sin formuleringsevne, sanselighet og humor, som skaper en fortelling som er både gripende og tankevekkende.
