I romanen "Felemakaren" skildrer Edvard Hoem et gripende familieminne som har sine røtter i fortiden. Handlingen tar oss med til en dramatisk kveld der en ung tenestejente, som har en forhold til Pe – broren til hovedpersonen Lars Olsen – forsvinner uten spor. Bygda mobiliserer hele mannskapet for å lete etter henne, men ingen resultater avdekkes. Pe blir mistenkt for drapet; selv om retten frifinner ham, bærer ryktene og Lars' mistenksomhet en tung vekt. Dette fører til en langvarig stillhet mellom brødrene, som ikke snakker sammen i mer enn fem tiår. Lars drømmer om å bli skipper på sin egen skute, men krigen og samfunnets ugunstige forhold begrenser hans valg. Han blir sendt til å delta i slaget på Københavns Red i 1801 og ender opp som krigsfange på et britisk fangeskip i fem håpløse år. Det er under denne trøblete tiden at han møter en fransk fange som lærer ham kunsten å bygge fioliner. Denne lærdommen blir en vendepunkt i Lars' liv. Når han til slutt får muligheten til å vende hjem, slår han seg ned som felemakar i Kristiansund, hvor han lever et lykkelig liv i 25 år med sin kjære kone Gunnhild og deres syv døtre. "Felemakaren" utforsker hvordan livets veier ofte tar uventede vendinger, hvordan ulykke og brorskap kan føre til langvarige konflikter, men viser også hvordan livet på tross av motgang kan fremstå som en ufortjent gave. Felemakar Lars Olsen Hoem, født i Romsdal i 1782, var grandonkel til Serianna, som giftet seg med slåttekaren Knut Hansen Nesje, og hans liv har satt dype spor i Hoems slektskrønike.
