Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelse

Høsten 1968 står en nyutdannet lektor ved jernbanestasjonen i Larvik, klar til å begynne sin første jobb. Med et sterkt ønske om å bli en normal og nyttig samfunnsborger, drømmer han om en framtid fylt med jobb, familie og en leilighet. Men livet tar en annen retning, og noen år senere finner han seg selv trukket inn i det politiske miljøet, i det som skal bli AKP (ml). Gjennom årene blir Partiet en dominerende del av hans liv, og han er fortsatt medlem da han begynner å nedtegne sin beretning om disse avgjørende årene. Som 42-åring er han skilt og bor i hybel, mens oppfatningen hans om Kina, som en gang var Den store Utopi, har endret seg fundamentalt. Boken har fått anerkjennelse og ble kåret av Dagbladet til en av de 25 beste norske bøkene de siste 25 årene i 2006, i tillegg til å være nominert til Nordisk råds litteraturpris.