I romanen "Husjomfru" tar Edvard Hoem oss med til året 1911, hvor vi møter Julie Elisabeth Hoem, den yngste datteren til felemakeren Lars Olsen Hoem. På gamlehjemmet på Nordnes, 75 år gammel, dør hun uten slektninger eller etterlatte, et liv som synes å være både ensomt og umerkelig. Gjennom Julies historie får vi et innblikk i hennes liv, fra en ung og livlig jente som vekker oppsikt, til en husjomfru i de fineste hjem i Bergen. Hun tar del i herskapets liv, fra å innta måltider med dem til å lede et team av tjenestefolk. Men med disse privilegiene kommer også en dypere forståelse av klasseforskjeller og den skjøre balansen mellom makt og avmakt. Romanen undersøker hvordan tilfeldige valg kan forme liv, samt uoppfylte kjærlighetsdrømmer, samtidig som den gir et gløtt inn i et liv uten velferdsordninger. "Husjomfru" blir en fortelling om mening i en tid preget av store samfunnsmessige endringer.
