I 'I begynnelsen var mødrene' retter Kjersti Ericsson blikket mot et samfunn preget av etterkrigstidens mødre. Dette er en dyptgående hyllest som avdekker barndommens minner fra femtitallet, der mødrene trer frem som kraftsentra i døtrenes liv. De er ikke bare foreldre; de er de som skaper og beskytter verden rundt seg. I en tid preget av usikkerhet og forandring, representerer mødrene en stabilitet, der det ikke var Vårherre som ble bedt til, men dem. Gjennom levende skildringer av hverdagslivets små dramaer, får leserne et klart innblikk i forholdet mellom husmorgenerasjonen og deres opprørske døtre, som i sin tur skulle utfordre grensene og redefinere rollemønstre. Erikssons verk gir en viktig forståelse av hvordan disse mødrene formet de samfunnsstrømningene som satte sitt preg på hele den norske historien.
