I romanen 'Jeg bare' av Vilde Heggem møter vi et par i midten av trettiårene som navigerer i et hektisk liv med tre barn, boende i et hus i en liten by. Fortellingen tar oss med inn i en periode på knapt ett år, der hovedpersonen tilbringer mye tid hjemme med det yngste barnet. Til tross for at hun trives med hverdagens rutiner, gnager det en følelse av utilstrekkelighet. En dag forteller mannen hennes at han hadde en grim tanke om at hun kunne ha reist fra dem. Dette utsagnet setter i gang en dypere refleksjon hos henne, der hun begynner å vurdere sitt eget liv og forholdet til mannen og barna. 'Jeg bare' utforsker temaene i parforholdet og småbarnsfasen, mens den samtidig belyser den uroen som kan oppstå mellom mennesker som står hverandre nær. Gjennom denne romanen utfordres leseren til å reflektere over samtidens selvforståelse og de usynlige grensene som kan oppstå i nære relasjoner.
