I debutromanen "Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg" møter vi Mathea Martinsen, en kvinne som har levd et tilbaketrukket liv, omringet av sine egne tanker. Etter å ha tilbrakt mye tid alene, innser hun at andre mennesker ikke lever som henne. Når Mathea, som nå er blitt gammel, står overfor en dyp sorg, blir frykten for å bli glemt etter døden overveldende. Denne frykten setter i gang en oppvåkning i henne; hun bestemmer seg for å ta tak i livet sitt igjen. Med brudekjolen fra sin egen fortid som et symbol på tabte muligheter, baker hun pikekyss og tar steget ut i verden for å knytte bånd til de menneskene hun tidligere har unngått. Kjersti Annesdatter Skomsvold klarer med sin unike stil å blande humor med alvor, og hennes språklige oppfinnsomhet gir leseren en gripende opplevelse. Romanen ble anerkjent med Tarjei Vesaas Debutantpris i 2009, og fikk også nominasjoner til flere prestisjefylte priser, noe som understreker dens betydning i norsk litteratur.
