«Når vi synger» tar leseren med til et sommerhus der den unge jenta Agnes bor sammen med sin mor, far og tvillingbror Kasper. Huset er preget av kulde og lekkasjer, en metafor for den emosjonelle avstanden i familien. Dette er stedet hvor et spedbarn, hvis stemme en gang fylte rommene, nå er fraværende. Familiedynamikken skifter når de åpner hjemmet for fosterbarnet Bastian, som gir nytt liv til et hus fylt med minner. Handlingen utspiller seg på syttitallet, og romanen utforsker sårheten av et ung jentes liv. Den belyser foreldrenes manglende evne til å gi den nødvendige omsorgen, og hvordan dette påvirker Agnes i hennes søken etter nærhet og identitet. Gjennom hennes opplevelser av krenkelser, seksualitet og lengsel etter trøst, tegner Lindstrøm et bilde av hvordan skjørhet og sårbarhet går hånd i hånd med varme og humor. Språket er vakkert, klart og presist, noe som gir dybde til denne gripende fortellingen.
