I perioden mellom 2013 og 2017 opplever Linda Boström Knausgård tvangsinnleggelser på en psykiatrisk avdeling, et sted hun refererer til som «fabrikken». I løpet av oppholdene gjennomgår hun en rekke ECT-behandlinger, tidligere kjent som elektrosjokk, hvor man påfører pasienten elektriske strømmer for å fremkalle en kortvarig epileptisk krampe. Behandlingen er vanlig, men det er stor usikkerhet blant forskere når det kommer til dens virkning og mulige bivirkninger. Knausgård beskriver hvordan hun begynte å miste både liv og minner allerede mens hun befant seg på denne institusjonen. Oktoberbarn, forfatterens tredje roman, er både en kraftfull kritikk av psykiatrien og et uutslettelig minnearbeid. Gjennom en ujevn og intens kamp mot stengte dører, blir leserne tatt med på en reise som omfatter barndommens uskyld, ungdommens erfaringer, ekteskapets kompleksiteter, foreldreskapets utfordringer og skilsmissets smerte. Denne boken er en gripende, overveldende og dypt menneskelig fortelling som står helt uten forsvar, hvor forfatterens indre kamp og lengsel etter klarhet skaper et sterkt og medrivende litterært verk.
