I 'Sorg og song' utforsker Lars Amund Vaage dype temaer knyttet til litteraturens evne til å belyse livets kompleksitet. Boken tar utgangspunkt i hans tidligere verk 'Syngja', som ble hyllet av kritikere og mottok den prestisjetunge Brageprisen etter utgivelsen i 2012. Vaage reflekterer over hvordan individuelle livserfaringer kan transformeres til språk og litteratur, og undersøker de barrierene som kan hemme denne kreative prosessen, spesielt når man konfronterer de utfordrende temaene rundt et lidende barn. Han stiller spørsmål ved om et språkløst barn kan bli forstått i et samfunn hvor språket ofte er utilstrekkelig. Gjennom sine betraktninger viser Vaage hvordan både forfatteren og det litterære mediet møter vanskeligheter når de prøver å uttrykke det som er språkløst. Han legger vekt på at dikting ofte oppleves som en form for anerkjennelse av realiteter som mange kjenner seg igjen i, og at behovet for å gi stemme til det ordløse er universelt. 'Sorg og song' er således en dyp og tankevekkende reise inn i språkets begrensninger og muligheter, og en hyllest til den menneskelige erfaringen.