Boken 'Vi var mange' tar leseren med tilbake til en tid der kvinner i Norge sto overfor betydelige utfordringer i hverdagen. I en epoke preget av det som kalles «husmortida», var det få muligheter for kvinner til å oppnå utdannelse eller økonomisk selvstendighet. I denne konteksten var krisesentre fraværende og homofili ble ansett som tabu og straffbart. For ugifte kvinner var tilgangen til prevensjon nært sagt umulig, og så sent som i 1968 mistet den siste kvinnen livet som følge av en hemmelig abort. 70-tallets kvinnebevegelse markerte begynnelsen på en stor endring i samfunnet. Kvinnene som engasjerte seg ble møtt med motstand mot sine krav, som i dag kan virke overraskende radikale. Boken gir en stemme til de modige kvinnene som deltok i protester, samlet underskrifter og i aller høyeste grad gjorde opprør. Gjennom deres fortellinger får leseren innblikk i hjørnesteinene i kampen for kvinners rettigheter og likestilling, samt de personlige erfaringene som preget deres liv. Hva motiverte dem til å kjempe, og hvilke konsekvenser fikk deres engasjement på deres videre livsreise?
