Louise Glücks sjette diktsamling, 'Vill iris', ble utgitt i 1992 og anerkjennes som et av hennes mest betydningsfulle verk. For denne samlingen ble hun tildelt Pulitzer-prisen i 1993, i tillegg til William Carlos Williams Award. 'Vill iris' tar leseren med på en poetisk reise tilbaker til en hage, en konkret hage som muligens er knyttet til forfatterens egen hage i Vermont, samtidig som den fungerer som en symbolsk representasjon av livet generelt. Gjennom diktene utfolder seg en dyp samtale om livets kompleksitet, der blomstene i hagen, en gartner og en guddom utveksler tanker. Glücks vakre og utfordrende språk belyser hvordan blomstene, som mennesker, er underlagt de strenge betingelsene i naturen. Det organiserte livet i hagen, med alle sine farger og sykluser, står i kontrast til menneskets sårbarhet i møte med livets uunngåelige forandringer.
