Fra en av de mest anerkjente kunstnerne i sin generasjon kommer et utrensende soliloquy: en dyp refleksjon levert i et forfallent etterspill. 'Old Food' av Ed Atkins, preget av senilitet og nostalgi, og plaget av ulike typer sult, veksler mellom allegori og listeformat, fra lyrikk til menyer, og skaper et plutselig og kronglete tableau fra de kanibaliserte restene av hver form. Boken er skrevet i forbindelse med Atkins' utstilling med samme navn, og fungerer som en hard Brexit fylt med historiske referanser, melankoli og en bravuraktig form for absurditet. Ed Atkins er en kunstner som utforsker forskjellige former for selvportrettering. Han skriver ubehagelig intime, avsannede profetier; maler parodier; og lager realistiske datagenererte videoer som ofte viser figurer som ligner kunstneren selv i forhold til uforklarlige psykiske kriser. Atkins' kunstige realisme, enten det er skrevet eller animert, parodierer romantikken for å utvannes til en sentimentalt tårevåt tilstand.
