«Old Mortality» (1816) regnes av mange som den beste av Scotts Waverley-romaner. Denne historiske romanen er en dynamisk fortelling som setter en anachronistisk liberal helt i motsetning til fanatismen som hersket i Skottland på 1600-tallet, en periode ofte omtalt som 'drapstiden'. Hovedpersonen, Henry Morton, slutter seg til opprørerne for å kjempe mot de royalistiske undertrykkerne av Skottland, selv om han ikke deler Covenanternes ekstreme religiøse overbevisning. Morton befinner seg i en indre konflikt mellom sin kjærlighet til barnebarnet til en royalist og sin lojalitet til de undertrykte i sitt land. Romanen handler ikke bare om delte lojaliteter; den er også et viktig dokument i den kulturelle historien til moderne Skottland. Scott, som selv støttet unionen mellom Skottland og England, forsøkte å rense landet for sin voldelige fortid, mens det i stigende grad måtte forholde seg til sin plass i et moderne Storbritannia. Denne romanen er i seg selv et betydningsfullt politisk dokument, der Scott prøver å skape en ny narrativ om Skottlands historie.
