I sin banebrytende doktoravhandling, "Om den sociale arbejdsdeling", utforsker Émile Durkheim hvordan mennesker med ulik bakgrunn, yrke og normer kan skape et samfunn preget av en ny kollektiv bevissthet. Utgitt i 1893, står verket som et av de mest sentrale bidragene til samfunnsvitenskapen og har definert rammene for moderne sosiologisk forskning. Gjennom skarpe analyser og metodisk tilnærming, stiller Durkheim essensielle spørsmål som omhandler individets rolle i samfunnet: Hvordan kan frie individer delta i en sosial orden? Hvilken betydning har individualitet i et differensiert samfunn? Hva er nøkkelen til integrering i stadig mer komplekse samfunn? I tillegg setter han søkelys på forutsetningene for fremveksten av det moderne samfunnet, ved å vurdere faktorer som industrialisering, utviklingen av rettssystemet, urbanisering, og religionens tilbaketrekning. Denne avhandlingen er ikke bare en analyse av arbeidsdeling, men en dyptgående refleksjon over de dynamikkene som former vår sosiale virkelighet.
