Boken "Om friheten", utgitt i 1859, anses som en av de mest betydningsfulle verkene i filosofihistorien, og mange betrakter den som et klart uttrykk for liberalismens politiske retning. Mill utforsker tre sentrale temaer: For det første belyser han betydningen av individualitet som en grunnleggende komponent i menneskelig velvære. Det andre temaet tar for seg viktigheten av tanke- og ytringsfrihet, mens det tredje handler om begrensningene for samfunnets makt over enkeltindivider. Her formulerer Mill sitt berømte skadeprinsipp, som fastslår at friheten til å tenke og handle er essensiell for menneskelig fremgang, så lenge det ikke påfører skade på andre. Mill presenterer en visjon om mennesker som unike individer, utstyrt med store muligheter til moralske valg og åndelig vekst. Han arbeider mot en tolerance kultur der folk bryr seg om hverandre, og der respekt for individet oppnås gjennom en kollektiv innsats for å dyrke disse verdiene.
