I den avsidesliggende bygda Matre, hvor Toril Moi vokste opp på 1950-tallet, var nasjonal identitet en selvsagt del av hverdagen. Ingen spurte hva det betydde å være norsk; det var en integrert del av tilværelsen. Men denne tiden var preget av forandring, og norskhet var under ny vurdering. I sitt essay, "Om norskhet", dykker Moi ned i den norske identiteten i etterkant av andre verdenskrig. Hun tar for seg skjebnen til de norske jødene under krigen, norske væremåter og de mange nyansene av identitet som stadig debatteres i dag. Dette essayet utgjør den avsluttende delen av en foredragsserie om kulturen og livet i 1950-tallets Norge. Gjennom en personlig og historisk linse, undersøker Moi kulturuttrykk fra sin egen barndomsperiode, og søker svar på hvordan forståelsen av Norge er uløselig knyttet til hennes egen identitet.
