I boken 'Om visshet' av Ludwig Wittgenstein utforsker forfatteren hvordan filosofi ikke bare er en akademisk disiplin, men en aktiv innvirkning på vår tenkning. Wittgenstein, som levde fra 1889 til 1951, argumenterer for at filosofiske problemer krever en stadig granskning av språket og de argumentene vi møter i både dagliglivet og vitenskapen. Han beskriver språket som et fleksibelt verktøy som kan både bygge usanne teorier og bryte dem ned. Denne boken presenterer ikke bare en teori, men en filosofisk metode. Her angriper Wittgenstein både G.E. Moores Common Sense-filosofi og tradisjonell skepsis, og kritiserer dem for deres tilnærming til de dypereliggende filosofiske spørsmålene. Ut fra hans perspektiv er det avgjørende å forstå språket og dets rolle før vi kan finne mening i filosofiske undersøkelser. 'Om visshet' er et sentralt verk som ble skrevet rett før Wittgensteins død, der han gir leserne innsikt i sine tanker om språk, forståelse og visshet.
