«The Last Verses of Jules Laforgue» er den første helhetlige samlingen av fri vers som ble publisert på fransk, og den forblir i mange henseender langt foran alle fri verseinnovasjoner som har blitt skapt de siste hundre årene. Laforgue, i sitt kjente verk «Complaints and Harlequinades», hadde en dyp innflytelse på modernistiske poeter som Eliot og Pound. Likevel setter han med «Last Verses» en presedens som ingen så langt har klart å etterfølge eller videreutvikle. Hva kan årsaken til dette være? Enkelt sagt, «Last Verses» avviser ikke poetisk formalisme, men heller projiserer den inn i ukjente og uuttalte områder av åndelig og seksuell ekstremitet. Friheten i disse diktene hviler helt og holdent på renheten av deres fortvilelse, en renhet som ikke kan måles med noen eksisterende målestokk. Denne musikken skapes ikke av noe instrument, men av seg selv. Den urokkelige melodien fødes på dødens avsides bredder.
