Denne teksten, som først ble identifisert som et verk av Hippolytus tidlig på 1900-tallet, gir verdifull liturgisk informasjon av stor historisk betydning. Den har hatt betydelig innflytelse på studier og reformer innen liturgi, spesielt i de vestlige kirker. Den nyeste utgaven er den første som inkluderer et nylig oppdaget etiopisk manuskript, noe som beriker forståelsen av verkets opprinnelse og betydning.
