Kunstneren Celia Pym, bosatt i London, har siden 2007 utforsket skade og reparasjon innen tekstiler. Hun arbeider både med plagg som tilfaller enkeltpersoner og med gjenstander fra museumarkiver, noe som gir henne en bred erfaring med historier om skade, fra møllhull til brannsår. Språket om tekstilreparasjon reflekterer det menneskelige legemet; begreper om å reparere gjelder både kropp og klær. For eksempel beskriver vi ofte kroppen som 'på bedring' etter sykdom eller skade – 'Jeg er på bedring', kan noen si når de føler seg bedre. Leger eller sykepleiere bruker ofte uttrykket 'helbredelse' når de omtaler et brukket bein, som de sier reparerer seg selv eller 'strikkes sammen' etter hvert som bruddet leges. Pym er opptatt av å undersøke de mangfoldige bevisene på skade, og hvordan reparasjon fremhever de steder hvor plagg og tekstiler slites og blir tynnere. Disse personlige historiene dokumenterer den intime skaden som daglig bruk påfører klær, samt parallellene til tilsvarende slitasje på kroppen. Arbeidet med reparasjon bygger videre på det som er igjen.
