I dette fremoverlente verket, som har hatt stor innflytelse på figurer som Pablo Oglesias fra Podemos i Spania, fortsetter Ernesto Laclau den filosofiske og politiske utforskningen han startet med 'Hegemony and Socialist Strategy'. Her tar han for seg hvordan populære identiteter blir konstruert, og hvordan 'folket' trer frem som en kollektiv aktør. Med en mesterlig kombinasjon av teoretisk analyse og rike empiriske referanser fra ulike historiske og geografiske kontekster, gir han en kritisk vurdering av eksisterende litteratur om populisme. Laclau demonstrerer avhengigheten av teoriene fra 'massepsykologi', med nevnerne Taine og Freud, for forståelsen av populismens dynamikk. Videre belyser han forholdet mellom populisme, demokrati og representasjonslogikk, og skiller sin tilnærming fra arbeidet til tenkere som Zizek, Hardt og Negri, samt Rancière. Denne boken er uunnværlig for alle som er interessert i spørsmål om politiske identiteter i en verden preget av fremtredende figurer som Trump, Farage, Le Pen, samt Sanders og Iglesias.
